Jeg seiler i karibien og ankret opp i natt

Vi var 2 passasjerer på den første cessnaen som humpet over til Tortola i soloppgangen. Beef Island har en knøttliten flyplass hvor ankomst, passkontroll,  bagasjehenting og toll er i det samme lille rommet, du kan se tvers igjennom ut til ankomsthallen, siden døren er holdt åpen med en søppelbøtte. Det tok oss over en halvtime å komme igjennom tollen, fordi tollbetjenten ikke hadde kommet seg på jobb enda.  Jeg er i karibien.. jah man.. 

Var utrolig hyggelig å komme tilbake til Hodges Creek, lite har forandret seg, og det er alltid hyggelig å møte gamle kjente.

Kursopplegget her er strømlinjeformet; Mike har holdt mange instruktørkurs før. 

Jeg har en stor mappe med papirer jeg skal fylle ut og noen øvelses eksamener jeg skal kose meg med. Fikk også timeplanen.1-13 mai blir det fullt kjør med opplegg fra tidlig morgen til sent på kveld. Og ikveld er det fysikk oppfriskning for de som ønsker.

Jeg har vært å seilt et par dager i kanalen, har vært lite vind, og jeg har lært at å tilbringe de første dagene med vinterblek hud på en seilbåt midt i karibien ikke er så sinnsykt lurt. 

Har også fått unnagjort de første dykkene, litt deilig å slippe tørrdrakt, vams og ullundertøy, det holder med shorts og rashvest.

Har dykket på Marko Point og Carvelle Rock. 30 meter sikt, eagle rays, hummer, barracuda, parrotfish, squirrelfish, store stimer med snapper og min favoritt: smooth trunkfish. Har desverre fått vite at moringen på The Fearless er borte, håper den er tilbake og at jeg rekker et lite dykk der før jeg må hjem.

Har prøvd å legge ut innlegg et par ganger, men dette er karibien. Strømmen kommer og går, det samme gjør vannet og internettilkoblingen, så det eneste man egentlig kan gjøre er å smøre seg med tålmodighet og solkrem for så å stikke ned på stranden med The encyclopedia of Recreational Diving i bagen. 

Og det er akkurat det jeg akter å gjøre nuh.

Hege