Nema Problema - dykkeklubben Nemo i Bosnia - Gas, gas, gas!

Bosnia er ikke kjent i Norge hverken som ferie land eller dykkerparadis. Men ønsker du å møte verdens mest entusiastiske og hyggelige dykkere kan byen Brcko i Bosnia anbefales. Om dykkingen ikke er helt på verdenstoppen er det ikke noe å si om dykkergleden.

På Dykkersport hørte vi om dykkerklubben Nemo i fjor sommer gjennom vår dykkerleder Fadil som kommer fra Brcko i Bosnia. En ivrig klubb med store planer,  men lite ressurser. En innsamling av brukt dykkerutstyr ble iverksatt i regi av Dykkersport, Gass og Puste Service. Mange gavemilde dykkere gjorde at vi kunne sende nedover 9 kasser med nyservet utstyr. Dette utstyret har til de grader kommet til nytte. Klubben har vokst, det er kjørt kurs, flere av klubbens medlemmer har utdannet seg til "lifeguards", klubbe har  deltatt i redningsaksjon under flommen i vinter og mye mer.  Vi har hatt kontakt via Facebook, men vi har jo ønsket å treffe folkene bak klubben personlig, Denne påsken ble det en realitet takket være Fadil. Undertegnede dro nedover sammen med Fadil. Vi bodde i huset hos hans mor og jeg fikk noen eventyrlige dager sammen med klubben.

Møte med gjengen
Jeg møtte klubben ved klubbhuset - en innredet container beliggende ved elva Sava. Det var et hjertelig møte med menneskene jeg kun hadde sett på bilde. Fra det øyeblikket av opplevde jeg tre dager hvor jeg ble behandlet som en dronning. Maken til gjestfrihet!  Etter en hilserunde og omvisning i klubbhuset og brygga hoppet vi inn i en minibuss mot innsjøen Kop, hvor vi skulle dykke.

Klubbens President, Samir og undertegnede foran klubbhuset

PÅ vei til Tuzla og innsjøen Kop

Språket var en utfordring. De under 18 kunne litt engelsk, noen av de voksne kunne litt tysk, og Fadil tolket endel men var ikke tilstede hele tiden. Jeg fikk børstet støvet av nesten glemte tyskkunnskaper. Nema problema! Er viljen til kommunikasjon tilstede klarer man det meste.

En morsom historier fra bussturen: Som det fremgår på bildet er noen av gutta i klubben ganske store. Jeg spurte om de fikk noe støtte fra det lokale næringsliv. Svaret var ja. Det hente at de tre største gutta tok seg en tur og banket på hos lokale butikker for å spørre om støtte til klubben. Bare synet av gutta gjorde at mange sa ja:-)

Min buddy Fadil

Miljøverner og hundevennen Roco foran Kop. 

Så var det innsjøen Kop. En liten pytt, som stod i fare for å bli fylt igjen av en lokal fabrikk. En lokal mijøverforkjemper hadde tatt kampen opp og ved å dokumentere fiskeliv, drive utsettning av fisk i innsjøen, samt å dokumentere dette, håpet han å omgjort området til friluftsområdet. Håper han lykkes for området var kjempefint. Som dykkested var det ikke det helt store, men på grunna inne i gresset kunne man møte på stor fisk.  Fadil og jeg hoppet uti sammen med dykkeklubbens Presiedent og en av de andre ildsjelene.  Dykket var vel så som så, men altså mitt første dykk i Bosnia. Inntil en meter sikt var det, og i den grunne delen var det endel trær som lagde fin litt spooky effekt. Fisken skremte vi nok av gårde.

Dykkeshow
Dagen etter var det planlagt sjarm offensiv overfor presse, politikere og publikum i Brcko.  Klubben har nemlig i tillegg til å ha et verdifullt fritids tilbud til ungdom og voksne utmerket seg som livreddere og redningsmenn. De har blitt lovet økonomisk støtte, men med unntak av et beløp ved oppstart har denne uteblitt. Pressen var invitert og vi skulle dykke i elva Sava. Ok det brune vannet og strømmen gjorde meg noe skeptisk. Når jeg fikk beskjed om å være obs på våpen på bunnen ble jeg litt mere skeptisk... Men jeg hoppet i vannet sammen med Tulija, Hasan og Nichola. Mye publikum hadde møtt opp. Vi dykket ned sammen, Nichola forsvant under brygga, undertegnede så lite til de andre. Men det ble gjennomført dykking.  Jeg kom på TV og det ble en fin fest etterpå.  Fadil og jeg ble tildelt Nemoklokka. En veldig hyggelig gest. Den får en æresplass på Dykkersport.

Den siste dagen dro vi til en annen liten innsjø med litt bedre sikt.  Dagens attraksjon var undertegnede. Jeg skulle dykke med alle - sånn fem minutter med hver og ta bilde av dem. Så klart gjorde jeg det:-)  Spesielt imponert var jeg over jentene. Noen av dem var fortsatt under opplæring og teknikken gjenstod det litt på - men helt rolige i vannet og poserte som bare det!

Inntrykket etter noen superhektiske dager var overveldende. Klubben har gjort en kjempejobb. De trenger litt hjelp for å bli bedre på å organisere dykkingen. Vi håper å kunne invitere noen av dem til Norge. De trenger litt lokal støtte. En av de lokale politikerne kom og lovet dette - men om man stole på det gjenstår å se. Dykkersport vil fortsette å støtte klubben. Det de trenger mest av utstyr nå er flasker og litt vedlikeholdsutstyr, samt opplæring i service og vedlikehold og dykkeledelse. De er så seriøse at dette kommer til å bli et varig tilbud til Brckos befolkning.

Personelig var dette også en sterk opplevelse. Disse menneskene ble jeg veldig glad i og jeg håper å kunne treffe dem igjen. Midt i den kompliserte politiske situasjonen man forbinder med Bosnia traff jeg en gjeng fantastiske folk, fulle av entusiasme og stå på mot. Ikke Kroater, Bosniere og Serbere men bare dykkere. Dykkejentene mine - vi klarte å kommunisere uten ord - var helt supre.  Jeg håper å flere dykkeopplevelser sammen med dem.

Dobro, Nema Problema, Super, Gas, Gas, Gas!!! Girlpower!

På gjensyn Nemo.

Heidemarie